Jeg var på konsert i går, med bandet Loveshack. En flott musikalsk opplevelse som jeg fikk oppleve for 4. gang, og flere skal det bli. De holdt det gående helt til klokken 0300, og da var det på tide å vende nesen hjemover. For å kunne gjøre nettopp dette, måtte jeg og venninna mi stå i taxikø.
Taxi etter taxi suste forbi, og innimellom var der en og annen som stoppet ved køen vi hadde plassert oss i. Sakte framgang, så vidt synlig, men den var der. Bak oss stod et heller ustødig par. Såpass ustødig at jeg spurte om det ikke var bedre å sette seg ned litt, så man slapp domino-effekt i køen.
En kvinne innetullet i mange sjal kom gående langs køen og raslet med et pappkrus med litt penger i. Kvinnen fra tidligere nevnte ustødige par henvendte seg til henne og spurte om hun kunne få prøve noe. Så tok hun koppen til kvinnen og kastet den i bakken. Jeg fikk frysninger nedover ryggen. Hun fortalte med store bokstaver til alle som hadde ører, at hun hatet den kvinnen og hele familien hennes, da de hadde rundstjelt henne. Flere hjalp sjal-kvinnen med å plukke opp igjen pengene, men ingen sa noe.
En stakket stund lurte jeg på om det kunne være tilfelle, at hun hadde blitt ranet av spesifikt denne kvinnen og familien hennes. Det fikk jeg snart avkreftet da en mann med skikkelig julenisseskjegg og topplue kom med kopp av lignende dimensjoner. Den ustødige kvinnen røsket koppen hans ut av hendene på ham, og slengte alt langt utover gata. Da kunne jeg ikke lenger holde kjeft, og sa med normalt stemmeleie: “Det der er hva man kaller fittefaktor”. Den ustødige mannen ba meg gjenta, og jeg så gjorde, uten at det virket som det ble oppfattet, for han ba meg gjenta en gang til. “Bare si ‘ja’, du”, sa jeg til ham. Og han så gjorde.
Jeg og venninna mi henvendte oss til den ustødige kvinnen og lurte på om det virkelig var nødvendig. Ja, mente hun, det var det. Det var visst morsomt også. Jeg og venninna mi forsøkte å forklare henne at man ikke er nødt til å gi om der kommer noen som tigger, man kan ignorere. Vi forsøkte å forklare at man ikke akkurat går rundt med stolthet med et pappkrus mellom hendene, det er ikke noe man gjør fordi det er morsomt.
Det eneste den ustødige kvinnen klarte å oppfatte og la synke inn, var at både jeg og venninna mi har dialekter, og hun forsøkte å gjette hvor vi kom fra. Tragiske gjetninger forøvrig. Skal du gjette på dialekter på eget initiativ, bør du gjerne ha litt peiling på dialekter.
Beklager det lille sidesporet. Jeg spurte henne akkurat hva de hadde stjålet fra henne, om det var et par øredobber eller hva? For hun så relativt velstående ut, og så ikke ut til å lide noen nød. Jeg har selv vært utsatt for å få lommeboken frastjålet, så jeg vet at det er ekkelt, men man kan ikke dra alle over en kam. Man får heller bare passe litt bedre på verdisakene sine. Hun hadde ikke noe svar til meg, hun så bare i bakken, og møtte ikke blikket mitt.
Alt jeg vet, er at jeg stod med en sterk trang til å filleriste denne kvinnen. Mentalt gjorde jeg det. Kanskje litt verbalt også, uten at det kom helt gjennom. Jeg har et lite håp om at kanskje noe sank inn, men det håpet er lite. Mest sannsynlig glemte hun alt fem minutter senere.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende