Et eventyrrani

Gå til t-banestasjonen. Sjekk når din t-bane går. Se at tiden før den kommer øker, i stedet for å minke, slik som er vanlig. Oppdag at t-banen du skal ta plutselig kommer likevel. Gå ombord. Oppdag deretter at t-banen er skiltet feil, at den skal en helt annen plass. Gå ut av t-banen før det er for sent, og sjekk tavlen etter din t-bane. Se at tiden før den kommer øker, i stedet for å minke. Gå ut av t-banestasjonen. Finn en buss som går i den retningen du skal. Sitt på med den bussen tre stopp. Gå deretter av bussen, og vent på trikken i 10 minutt, ettersom det står at den skal komme om 1 minutt. Ikke glem å fryse, hoste og nyse. Turen vil bare ta deg litt over en time God fornøyelse

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hurra for deg som fyller

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var en gang en seig prinsesse som var fanget i et pepperkakeslott. Mange hadde forsøkt å redde henne, men…

… slottet var voktet av en fryktinngytende drage!

Mange modige menn svingte sine sverd, men alle måtte gi tapt for dragen.

Den siste ser man her komme løpende ut fra slottet med flammer fra hodet. Et ublidt møte med dragen der, altså.

I tillegg til dragen, er det en snødrage som hjelper til, nå som det er vinter og allting. Det gjør ikke ting lettere for de som kommer for å hjelpe…

… men fremdeles finnes det noen modige sjeler som våger seg fram. Her ser vi en nærme seg på ski.

Han har sett hva som kan vente ham…

Men snødragen har allerede sett ham, og sender sine flammer mot ham!

Hvordan vil dette ende?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I Nemi nr 87, om Addams Family, var der noe som fikk meg til å reagere. Lystige tristesser var ikke annet enn grotesk, jeg har det fremdeles vondt inni meg bare jeg tenker på den stripen. Lystige tristesser bruker å være ok, men denne gangen gikk man over streken, og jeg forstår ikke hvordan man kan velge å vise akkurat denne konkrete stripen i et blad som Nemi, der mange hjerter banker for dyr. Jeg ble rett og slett kvalm. Håper ikke dette vil gjenta seg, og at man går grundigere gjennom stripene som publiseres i Nemi.

Kommer det flere sånne striper, kutter jeg ut Nemi helt, for da står ikke lenger Nemi for hva jeg trodde hun stod for. Da bruker jeg heller pengene mine på Pels og Poter eller andre blad som er verdt pengene. Å se en hund bli først forlatt i aggresjon for så å bli hengt når den i hengivenhet løper etter eieren, ser jeg riktignok på som en tristesse, men ikke en lystig sådan. Det ødela hele gleden ved bladet for meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Delt, og i midten finnes mye dritt.

Hva er greia med at når jeg for eksempel sier at jeg koser meg med Torsdag kveld fra Nydalen, Nytt på Nytt eller lignende, så er det alltid noen som må kommentere at de synes det er elendig, dritt, kjedelig, osv.?

Man skulle da vitterlig tro at det på ethvert fjernsyn finnes, om ikke flere kanaler, så i det minste en avknapp? Vi må gjerne ha ulike meninger om hva vi synes er bra eller ikke, men jeg får litt følelsen av at når noen skriver sånne kommentarer til meg, så er det for å fortelle meg at jeg har dårlig humor.

Kan hende dette er ukorrekt, men uansett er det følelsen jeg sitter igjen med.

Jeg trøster meg med at jeg ikke er den eneste som ser på disse programmene, så dermed kan jeg ikke være alene om å ha elendig humor

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

… holder man hardt i håndbrekket og slipper ikke taket før man er sikker på at man har kontroll over bilen…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går spiste jeg middag sammen med en kamerat jeg ikke hadde sett på ca  10 år, og hadde det veldig hyggelig. Hyggelig, men også rart. Vi gikk til Egon for å spise, og hadde akkurat bestemt oss for hva som fristet mest på menyen, da en kelner kom bort til oss.

“Kan jeg hjelpe dere med noe?”

Tydelig spøkefullt foreslo vi at han kunne ta bestillingen vår ved bordet, så vi slapp å gå til bardisken for å bestille.

“Nåhåhåhå, dere må nok dit, ja… Men om jeg kan anbefale noe, eller?”

Vi hadde jo allerede bestemt oss, men takket høflig for oppmerksomheten. Han gikk videre med et blunk til kameraten min. Litt uskyldig flørting er lov, og kameraten min tok heldigvis det hele med godt humør.

Kameraten min gikk for å bestille, og noterte seg bordnummeret på vei ned trappen, men kom slukøret tilbake. Hun i disken nektet for at de hadde bord nr 340. “Ja, da må det være 240,” sa kameraten min, for ett eller annet med 40 var det. Hun nektet å gi seg, så han måtte tilbake for å sjekke. Da gikk han heller til en annen bardisk, der det gikk lekende lett å føre inn bordnummeret. Han bestilte først, så jeg.

Flere ganger i løpet av kvelden blir vi oppsøkt av tidligere nevnte kelner, som både lurer på om maten smaker bra, eller om det er noe mer han kan gjøre for å gjøre oppholdet vårt på Egon mer behagelig. Alt blir sagt med et blunk til kameraten min.

Plutselig spør han hvor vi er fra. Først svarer jeg Selje, men tar meg fort i det, og tenker at flere har mest sannsynlig hørt om Stadt enn Selje (jamfør Storm ved Stadt på værmeldinger og lignende), men dette vekker ingen bjeller hos kelneren. Kameraten min lurer så på om han har hørt om Måløy.

“Måløy, ja! Det vet jeg hvor er! Dere skjønner, jeg har familie i Åndalsnes! Dere tror vel at Oslofolk ikke vet noe om andre steder i Norge, dere, men nå tenker jeg dere ble overrasket!”

Mildt sagt overrasket, ja… Jeg visste ikke at Måløy lå rett ved Åndalsnes? Når skjedde dette?

Som sagt, en hyggelig, men litt rar kveld. Veldig fint å trekke fram minner for over ti år tilbake, samt oppdatere livshistorier fra de siste ti år. Gode klemmer ble utdelt, godt krydret med latter fra hjertet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

ink: hei du har sjangs på meg
nypeblom: godt å vite
ink: er du 30? du ser en del eldre ut;);) (du verden for et sjekketriks… men det er nok bare for å få en reaksjon. et smil var alt jeg ga ham.)
nypeblom:
ink: jenta si det. gift eller? lyst på ett sidesprang?;D (det kan bli interessant å se hvordan samtalen utarter seg, jeg drister meg til med et smil igjen, et blunkesmil, denne gang…)
nypeblom:
ink: vet du vil;)
nypeblom:

og voila, end of conversation problemet løst men er bare for fascinert av mennesker til at jeg lar sånne samtaler slippe unna det er bare å ta det med et smil

ps. ink er i følge sin nettby-profil 20 år. vanskelig å si om dette er fakta, ettersom han ikke har profilbilde, og jeg ikke har videre intensjoner om å studere profilen hans nærmere.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende